Brandfjellet’s Dando, alias Dotti

Dotti og jeg hadde mange opplevelser sammen! Han var en utrolig hund!

Han fikk dessverre pankreassvikt og var så mager til slutt at det var ille. Heldigvis begynte jeg å lage mat til han selv. Jeg måtte kjøpe inn stort kjøleskap, foodprosessor, fryser mm.  Jeg kjøpte bukspyttkjertler fra et slakteri og håpte det ville fungere. Jeg kjøpte også inn store kvanta med grønnsaker, kjøtt etc, samt lanolin i litersflasker fra apoteket. Jeg tinte bukspyttkjertler, malte de opp, blandet alt sammen og hadde bøtter med ferdigblandet mat. Jeg hadde til slutt mer eller mindre halvfordøyd mat overalt. Åpnet en kjøleskapet så sto det en bøtte og putret, og jo mer det putret, jo bedre fungerte det og Dotti la på seg. En kveld var Mathias Romsås innom og han jobbet da på slakteriet til HedOpp og solgte diverse hundeprodukter. Han mente at hvis det gikk å frysetørke råmelk og bevare disse egenskapene, så måtte det går med bukspyttkjertler også. Han satte i gang en produksjon av dette og Dotti ble prøvekanin.  Det virket og selges nå hos alle veterinærer. Dessverre har de ført opp feil bruk av dette på bruksanvisningen, så jeg antar at ikke alle får den hjelpen de trenger. Det står vel at pulveret skal tilsettes et par timer før hunden får mat. Det mener jeg er alt for kort tid. Jeg foret og gjorde klart til neste måltid med en gang. På fjellturer, så blandet jeg tørrfor, pulver og vann i en pose og bar i sekken til han ble servert maten.

Dotti ble til slutt frisk. Årsaken til pancreassvikten var at det gikk betennelse i en brokk, nærmest koldbrann. Pankreassvikt kan komme akutt eller mer gradvis. Dotti fikk det akutt og på sikt, så fungerte pankreasen tydeligvis igjen, for han ble mindre og mindre avhengig av tilskudd. Veterinæren erklærte han til slutt for frisk.

Til tross for plagene, så ble han godkjent ettersøkshund i Norske Redningshunder. Han var med på en rekke oppdrag og fant også en savnet under en ettersøkning. Han var oppe til regodkjenning og han hadde til slutt kun rundering igjen. Under runderingsprøven etter ca 200 meter, kom han inn og hele han viste at han ville melde om noe. Jeg trodde det måtte være en vanskelig figurant og fortsatte å sende han og antok at han ville komme med melding på neste slag på den siden. Melding skjedde ikke før neste slag der igjen og jeg tok på påvisningslina og fulgte etter han bakover i den retningen han hadde kommet fra ved 200 meter. Han stoppet opp og sto stille og da spør dommerne, "tror du fortsatt at det er figurant", -vel jeg så jo ingen, så vi gikk tilbake og fortsatte. Han gikk videre i samme stil som før, men etter hvert kom han så inn og haltet litt på et ben, neste gang et annet ben, jeg fant ingenting og fortsatte, da det jo tross alt var en godkjenningsprøve. Siste gang han kom inn så stoppet jeg han igjen og når jeg tok på han da, så datt han bare rett over på siden og ble liggende. Hadde hatt greid et slag til, så hadde han fått siste figurant og vært regodkjent. Jeg fikk fraktet han ut av skogen og kjørt han til veterinær. Når jeg skulle ta han ut av bilen så var han ikke til å kjenne igjen. Det ene benet var så tjukt som en tømmerstokk og hodet var enormt. Veterinæren hadde heller aldri sett noe slikt. Det var jo hoggorm han hadde blitt bitt av på 200 meter og som han forsøkte å fortelle meg om.  Han ble etter hvert tilsynelatende helt ok igjen, så jeg søkte om å få ta opp kun runderingen i etterkant, men det ble ikke innvilget, så han måtte eventuelt ta alt på nytt. Dette satte strek for min aktivitet i NRH.

Jeg trente han i alle disipliner og prøvde han så vidt i NBF programmet, men det var NRH vi satset på 100%.